søndag 14. mars 2010

Hva! Går du med trusa ytterst..?!

Sist fredag var jeg på Fauske en snartur.
Jeg tok toget dit.



Når man tar tog er man offisielt på reise. (Jeg har det ihvertfall slik.) Vi var ikke kommet ut av byen engang før jeg begynte å se meg rundt og peke og si typiske turist-ting som  "Oi, SE!! Så rart det treet der var da?! / Haha! Jøss, har de grønne søppeldunker her? Veldig spesielt!/ Det er så fint på landet. Jeg vil at barna mine skal vokse opp i slike omgivelser!"
Da hadde toget akkurat passert Jensvoll.

Det ble en meget fin togtur.
Jeg føler på sett og vis at jeg underveis knyttet usynlige, men gjensidig sterke bånd til mine medpassasjerer. Fra turisthjerte til turisthjerte; Gjennom hver eneste tunnel, og hver eneste lille sving eller lange strekning, reiste vi sammen.

Brått tok det slutt.
Etter ca 40 minutters reisetid er man vel fremme på O´Fauske.

At avstanden er kort hjemmefra, betyr ikke at jeg reiser dit mer enn kanskje to ganger iløpet av en tiårsperiode likevel. Jeg er oftere i Beijing kan man si. Eller i USA. (Nei, det siste var løgn. Jeg har aldri vært i USA. (Det første var forsåvidt også en slags løgn. Ettersom jeg bare har vært i Kina én gang.))
Min turistiske overbegeistring og innlevelse tok derfor ikke slutt etter å ha ankommet destinasjon Fauske. Tvert imot.

For eksempel elsker jeg å se på folk og studere livet på det nye stedet når jeg er ute og reiser. På Fauske gjorde jeg selvsagt intet unntak. Dvs. det var ikke så mye folk i gaten, men de tre-fire personene som var der, dem så vi på. Jeg smilte til dem. Det er helt normalt å nikke og smile til folk man ikke kjenner når man er på ferie. "Folk er så hyggelige her! Syns ikke du?" (Jeg snakker med Monica, som jeg reiser med. Hun kommer fra Straumen, og er verdensvant. På Fauske er hun lommekjent.)

Påstanden kommer jeg med etter å ha ført en samtale med en innfødt. Jeg stod i en lokal kiosk og skulle ta ut penger.

Jeg: "Kan jeg få ut 200kr i tillegg? Vi skal på konsert skjønner du."
Kioskmannen: "Tja, det kommer litt an på.. Har du vært snill i år?"
Jeg: "Såklart!"
Kioskmannen: "Så da er det ok at jeg ringer Nissen og dobbeltsjekker altså..?
Jeg: "Greit. Det skal du bare gjøre. Nissen og jeg har alltid hatt et godt forhold og vi har ingenting uoppgjort."

Jeg fikk ut penger. Og kioskmannen og jeg sa hadet.


Jeg sa til Monica: "Det er så flott når man befinner seg på et sted hvor man ikke kjenner noen, og ingen kjenner deg. Man kan liksom komme unna med hva som helst, uten at noen ser rart på deg. Jeg kunne garantert gått rundt med trusa ytterst uten at noen hjemme fikk vite om det!"

                             (Forøvrig en særdeles befriende tanke.)

Inne på senteret ble jeg brått revet ut av min turisttilværelse. Jeg gikk rett på naboen! "Nei, gud, hva i alledager gjør DU her?! Snakk om sammentreff! Også HER av alle steder, in the middle of nowhere."

Hun ble visst like overrasket som meg: "Jah. Hvem skulle trodd. Men si meg, Vims, hvorfor i allverden går du rundt med trusa YTTERST!?"

4 kommentarer:

Monica sa...

tihi, verdensvant? Jeg? Ja, jeg er jo lommekjent på Fauske :)

Marthe sa...

Anette :)
du må bare skriv ei bok !!!!
Artig :)

a banan sa...

herlige illustrasjoner på finfin tekst :)

Elias sa...

Jeg Bor På Fauske!