Håndveskekaoskontroll

Vis meg din håndveske, og jeg skal si deg hvem du er..

Jeg har nettopp ryddet i min egen håndveske.
Dette er hva jeg fant:
1 program for julekonserten til MIX-koret
2 esker med fargeblyanter
2 nesesprayer
1 mobil
1 billett til FavorittMix
1 speil
1 gult refleksbånd
5 ibux
1 par briller
1 par hansker
2 brett halstabletter
2 kinobilletter til Avatar
1 digitalkamera
1 håndkrem
1 hvitt refleksbånd
1 hårspray
1 stor blyantspisser m/beholder
1 kam
1 eske Frisk
1 markeringstusj
1 hårklipe
1 parfymeprøve
1 drops
1 kajal
1 låsespray til bilen
1 juleutgave av Quizzekampen
1 pk tyggis
1 viskelær
1 neglelakk
7 tamponger
1 kvittering fra Musikkverket
4 hårnåler
1 sånn som man påfører øyenskygge med (Hva heter det?)
5 lipglosser
7 lipsyler
1 lokk (uvisst til hva)
1 godterijuletre fra Ahlgrens
4 hårstrikk
2 uleselige lapper
1 lommebok..

..som igjen inneholder:
1 julehuskeliste
9 hårnåler
1 bonuskort fra Nemes Frisør
1 Nikitakort
1 reiseforsikringskort
1 utklippet avisartikkel
1 Visakort
1 spillekort fra Norsk Tipping
1 leiefilmkort fra Scene1
1 Unique Mind-sertifikat
1 ferdigutfylt Extra-kupong
1 sertifikat
1 lånekort fra Bodø Bibliotek
1 bankkort
1 Røde Kors MasterCard
3 femtilapper
1 hundrelapp
1 mindre lommebok med rosa sløyfe på..

..som igjen inneholder:
4 kronestykker
3 femkroninger
1 tikroning
1 tjuekroning

Julehjerte

Det nærmer seg med stormskritt. Og jeg gleder meg sånn! Det aller beste er at jeg har vært mistenksomt tidlig ute med juleforberedelsene i år, så jeg kjenner ikke et eneste lite snev av julestress i hjertet. Bare fred og ro og god gammeldags julestemning.





 

Lucia

Jeg har vært på Luciakonsert. Det er så flott! Og rørende. Jeg måtte flere ganger ta meg selv i å ikke hikste høylytt.. Takk luciakoret og Gro Bergrabb for en ubeskrivelig stemningsfylt start på dagen.

Svart senker natten seg
i stall og stuer.
Solen har gått sin vei,
skyggene truer.
Inn i vårt mørke hus
stiger med tente lys
Santa Lucia, Santa Lucia.

Natten er mørk og stum.
Med ett det suser
i alle tyste rom
som vinger bruser.
Se, på vår terskel står
hvitkledd med lys i hår
Santa Lucia, Santa Lucia.

"Mørket skal flykte snart
fra jordens daler."
Slik hun et underfullt
ord til oss taler.
Dagen skal atter ny
stige av røde sky -
Santa Lucia, Santa Lucia.

Monday, monday. So good to me.

Åj! Hva skjedde med 5.desember egentlig..?

Bortsett fra at jeg svakt kan erindre at jeg fikk en kingsizeboks C-vitaminer i adventskalenderen, så er  hele dagen allerede forsvunnet inn i glemselen. Derfor, nok om den!

Idag er det 2.søndag i advent. Og jeg kan likegjerne si det med én gang; Jeg elsker denne dagen! Jeg er sågodt som kvitt H1N1 og alt som ligner, og jeg er bare få timer unna å kunne gå på jobb igjen! Og quiz. Og å treffe folk. Jeg skal uuuut!!!! Som jeg gleder meg! Man blir tussete i hjernen av å sitte inne en hel uke, uten å ha særlig annet enn facebook-kontakt med omverdenen.

Jeg startet dagen idag med et herlig lite maraton av Teodor & Elis julekalender på YouTube. Fantastisk! Som barn elsket jeg dette programmet, men jeg husket virkelig ikke at Teodor var så morsom?!

Ellers har jeg fått laget ferdig julegave til mine besteforeldre; En fotobok med minner fra da vi feiret min farmors 80-årsdag på Lovund i sommer. Phu.. så var dét ute av verden.

Flittig-Lise som jeg er har jeg også fått vasket klær idag. Og spilt masse piano. O´lykke! Jeg øver meg på Beethovens  Måneskinnsonate, men fordi jeg ikke leser noter tar det ganske lang tid. (Takk til alle som legger ut lærevideoer på YouTube!) Det minner meg forøvrig på at et aldri så lite luksusproblem har oppstått; Siden sist jul har jeg kjøpt piano. Og i min lille leilighet har jeg ikke plass til både juletre, piano og kjøkkenbord. Én av tingene må ut. Det hersker imidlertid ingen som helst tvil om at kjøkkenbordet taper kampen og må flytte ut i boden i julen.. Muligens til skrekk og stor ergelse for naboer med god hørsel.

Heldigvis er dette min blog, og her spiller jeg hva jeg vil.

Og nå er det plutselig enda kortere tid igjen til mandag.

Hurra, og takk for idag!

I wanna do bad things with you.

Jaja, hva er vel julebord uansett? Det blir nok langdrygt og håpløst kjedelig og.... aldeles fantastisk! *sukk* Selv skal jeg bare sitte hjemme på gulvet og sortere linser i den ene kurven, og aske i den andre..
 (og hvem vet? Kanskje kommer prinsen ridende forbi huset mitt og lurer på om det er jeg som har mistet en liten gullforgylt sko..? Isåfall skal jeg svare ja. Og så skal vi ri inn i horisonten på hver vår hvite hest. Siden lever vi lykkelig alle våre dager...)


Det er fredag, og dagen for julebord. Men kun for dem som ikke hoster og fryser og fortsatt har litt influensa igjen i kroppen. Hvordan takler man en slik skjebne da? Etter litt overveielse frem og tilbake valgte jeg å ta den voksne avgjørelsen om å ha det hyggelig likevel. Så mens mine flotte kollegaer is having a bless på Gamle Salten, holder Sookie og Bill meg med selskap. Vi arrangerer et aldri så lite True blood-maraton. Hva skal man med ribbe og nisse og rødvin og surkål da..?


(Hadde det vært opp til meg, ville jeg naturligvis valgt et annet stillbilde for denne youtube-videoen. Uansett, enjoy!)


I wanna do bad things with you!

Sleeping "beauty" har svineinfluensa

Idag har jeg stortsett hatt litt slik:

Sett bort fra å sove, så har jeg gjort fint lite.
Hvor blir 4.desember av tro..?

Jeg sprer snørr, men hygger meg.

I utgangspuntet har denne andre dagen i desember vært helt lik den første. Jeg hoster og nyser og har vært hjemme fra jobb. Men er på bedringens vei nå. Jeg føler det på meg.

Når man er syk og hjemme helt alene (kanskje fordi man tilfeldigvis bor helt alene), og ønsker å oppleve noe hyggelig, nytter det ikke å sette seg ned å vente på at noe hyggelig skal ramle ned i hodet på seg. Man må arrangere det selv. Selvsagt er det begrenset hvor mye energi man orker å investere i et slikt prosjekt. Spesielt hvis man er slapp og har feber og sprer snørr i tide og utide. For mitt vedkommede falt valget på å lese litt mer i én av de ca 20 bøkene jeg leser for tiden, "Drømmehjerte" av Cecilia Samartin. Den er nyyydelig. Samtidig spiste jeg pepperkakehjerter og mandariner, og hørte på "Tour de Force" med Ole Edvard Antonsen, ispedd litt julemusikk.














Hva mer kan en snørrete sjel ønske seg? (Annet enn kleenex da..)
Takk for idag.

En sølvfarget frontrutebeskyttende sak bak luke nummer 1.

Denne første dagen i desember i år har jeg så langt fylt med fred og fordragelighet. Og snytepapir, halstabletter, havresaft og té med honning. (Jeg glemte visst å banke tre ganger i bordet etter gjentatte ganger å ha påstått for mine kollegaer at "Neida, jeg blir aaaaaldri syk. Influensa..? Pøh!") Jaja, nå lar jeg ibux, nesespray og tamiflu gjøre jobben sin, så kan jeg kose meg med andre ting.

Som for eksempel å begynne og skrive litt. Jeg har en plan om å skrive ned hyggelige ting jeg opplever hver dag frem til jul.

Og idag føles som en fin dag å starte dette prosjektet på; Så... av hyggelige opplevelser vil jeg idag spesielt trekke frem adventspakkekalenderen min mor har laget til meg. Jeg tenker at jeg er fryktelig bortskjemt, og hun sier "Når jeg får barnebarn slutter jeg å lage kalender til deg." (Jeg velger å ikke la det stresse meg.) Idag fikk jeg en slik sølv/alluminiumsfarget frontrutebeskyttende sak til bilen min. Tenk at min mor har kjøpt og pakket inn dette. Til meg! Så snart jeg er feber- og hostefri skal jeg ut å prøve dette nye hjelpemiddelet, som forhåpentligvis vil gjøre det å koste av bilen etter plutselig snøfall iløpet av natten, til en mye enklere og langt hyggeligere affære.

(For ordens skyld: Bildet under er bare et illustrasjonsfoto. Jeg har stjålet det helt selv fra et nettsted. Det var altså ikke til hensikt å skryte på seg en nyere bil enn Subaru Justy 88-modellen jeg er den heldige eier av. )

Snart advent!

Bloggen min er klar.
Jeg har vært klar lenge.

"Don´t you cry tonight.."

Jeg hadde ikke tenkt å gjøre det heller..

Men så kommer et nydelig brev fra en bestevenn, og øynene flyter i tårer likevel.
Jeg har ikke kommet lengre enn halvveis inn på kjøkkenet for å hente tørkerullen, før Spotify vil spille nettopp denne sangen for meg:


Jeg tenker at det styrker teorien min om at ingenting er tilfeldig, og velger å ta oppfordringen fra Guns ´n Roses.

God natt.

Øye for øye. Tann for tann.

Akkurat nå er det disse overskriftene som pryder forsiden på VG-nett. Det er ikke mye å rope hurra for:
(Overskriftene kunne godt vært enda mindre, men det lot seg dessverre ikke gjøre)

• Her ble Linda Chen funnet forbrent!
• Rask danse-exit for Anita Valen
• Nilsen: -Det flaueste jeg har opplevd! (Aafk-Brann 3-0)
• Elev (18) skrev testamente før skoleangrep
• Mats Alm siktet for å ha drept kjæresten.
• Jeger truffet i hodet av vådeskudd.
• Travkusk kastet ut av vogna- alvorlig skadet.
• Tagger tatt på fersken- drepte to politimenn.
• Bilen knust- krabbet ut på egenhånd
• Her rygger tyvene inn i gullsmeden.
• Giftdrapsmann på rømmen.
• Mistenkt etter "Full City"-havariet.
• Kongos president vil lese dom mot nordmenn.
• Vil ta opp Krekar-dommen på FN-møte.
• Usunne menn lever 10år kortere.
• Mann løp fra politiet- ble påkjørt.
• -Har ikke drept noen! (Jay Z støtter Kanye West.)
• Dødsulykke i Hordaland.
• Kritisk skadd i utforkjøring.
• 513 millioner tapt på to år.
• Motorsyklist alvorlig skadd i elgulykke.
• Kvinne fra Norge voldtatt på svensk hotell.

Heldigvis er det ÉN gladsak blandt alt det triste.. Denne:

"FIKK SYNET TILBAKE MED TANN I ØYET!"

"Sharron Thornton var blind i ni år. Nå ser hun gjennom en uthullet tann. "

Øynene mine, alle tennene mine og hjertet mitt gleder seg!

Assosiasjonshukommelse, valgkamp på radio, og egg til frokost.

Jeg har to stekepanner; én helt vanlig og én litt mindre.

Igår stekte jeg egg til frokost; jeg gjør ofte det i helgene.  Og som regel benytter jeg meg av den minste stekepannen til eggsteking.  Det er akkurat plass til to egg i den, og med tanke på at jeg er av dem som liker knust plomme best, er dette svært praktisk. I den vanlige stekepannen har eggene en tendens til å flyte utover på all plassen de får tildelt. Noe som igjen blir til unødvendig mye bryderi når eggene skal forflyttes fra stekepannen til brødskivene senere. Uansett..

Samtidig som eggene steker er det valgdebatt på radioen. Jeg hører etter med et halvt øre. Men idet jeg deler eggene fra hverandre, (i den litt mindre stekepannen får de alltid perfekt størrelse), oppfatter jeg en stemme i radioen som sier: "Stoltenberg er statsminister for alle norske barn; hvite som mørkhudede." Jeg tenker at det var en fin vinkling. Så går det 2 sekunder, og jeg tenker ikke på det igjen resten av dagen.

Som nevnt tidligere steker jeg ofte egg i helgene. Det ble egg til frokost idag også. Nøyaktig samme prosedyre som igår. Bortsett fra at jeg ikke hører på radio. (Noen ganger, spesielt på søndager, er det godt at det er helt stille.) Idet jeg er iferd med å dele eggene fra hverandre, dukker radiostemmen fra igår opp i hodet mitt igjen. Den sier nøyaktig det samme: "Stoltenberg er statsminister for alle norske barn; hvite som mørkhudede."

Assosiasjonshukommelse er en fin ting. 

I gamledager.

Jeg har en tendens til å se for meg "gamledager", dvs 1800-tallet og deromkring, i sort/hvitt. Jeg ser folk som beveger seg altfor fort og noe hakkete. De snakker uten lyd, er rakryggede, går alltid pent kledd og smiler sjelden. (Hadde jeg ikke visst bedre ville jeg nok tenkt det var fordi tilværelsen deres konstant ble forstyrret av flimmer og skurr.)

Det er urettferdig av meg å tenke slik. Hvordan kan jeg tro noe annet enn  at min tippoldemors barndoms skog ikke var like grønn som min? At havet hennes ikke var like blått som mitt? At blomsterkransen i håret hennes ikke var like fargerik som min? Eller at vinterdagene ikke farget kinnene hennes like røde som de farget mine? Nøyaktig denne dagen for 120 år siden tenkte hun sannsynligvis at hun gledet seg over høsten som snart er i anmarsj, og alle de nydelige fargene og luktene som følger med den..

Jeg skammer meg. Og tenker samtidig at mine tippoldebarn om 120 år nok vil tenke at deres tippoldemor levde i en kjedelig, todimensjonal verden. Der hvitt var hvitt, og sort var sort. (Og alle gråtoner innimellom ble til valgflesk for endimensjonale politikere.) 

Jeg klandrer dem ikke. Mine tippoldebarn altså. Og tenker at jeg må begynne å tenke annerledes. 

..

Kjære søndag..

..denne sangen er til deg fra meg og mitt nye kamera med youtube-funksjon.

Hilsen Anette, enda en smule i bakrus etter innflytterfest hos Marthe og Øyvind igår kveld.

Tiden har fløyet..

Det har gått både vinter, vår og sommer. Og nå er høsten allerede i anmarsj. Det gjør meg ingenting; jeg elsker høsten.. 

Forrige gang skrev jeg liste over nyttårsforsettene mine. For eksempel var punkt én å flytte microbølgeovnen ned fra kjøleskapet sånnat jeg skulle slippe å stå på tå for å hente ned varm suppe og andre varme ting som kan søle.  Jeg skjønner ikke hvorfor jeg i det heletatt lager meg nyttårsforsetter;  ..microbølgeovnen står fortsatt oppå kjøleskapet. Og den har visst heller ingen umiddelbare planer om å flytte ned.

Siden sist har jeg derimot:

-strikket en knøttliten kjole som muligens Barbie ville passet dersom hun trakk inn magen

-byttet jobb

-gått Silvakurs med Deborah Borgen fra Åndenes Makt

-sett en kjendis (som forøvrig var Trond Giske, under åpningen av musikkfestuka)

-feiret nyttår

-vært på Keiservarden 13 ganger (men ikke igår, sammen med 4999 andre publikummere og Katie Melua. Vi ble allesammen flyttet inn i Nordlandshallen pga vær og vind.)

-kjøpt digitalt piano

-spist påskegodteri på Givær

-innsett at drømmeprinsen lar vente på seg

-sett en lundefugl

-hjulpet Marthe med å flytte for ca 14.gang

-bøyd en spiseskje kun ved hjelp av tankekraft

-tatt en hel bildeserie med bare oransje ting, og en annen kun med motiver som begynner på B.

-blitt 29 år

-vært på 70-tallsparty på en cruisebåt påvei til Kiel

-vært i 11 bursdager, én konfirmasjon og én begravelse

-tatt bilde av Trond Giske 

-feiret norsk MGP-seier på Sinus i røde pumps, fullstendig dekket av glitterspray fra topp til tå

-funnet store mengder popcorn i BH´n etter diverse kinobesøk

-pyntet julitre og laget julipynt sammen med kollegaer for å sprite opp en arbeidsplass sterkt rammet av sommerferieavvikling

-sørget over Michael Jackson sammen med hele resten av verden

-kjøpt bok på sørsamisk (den inneholder heldigvis mange bilder og lite tekst)

-sunget sanger jeg ikke kan i kulturhuset sammen med alle andre medlemmer av Alle Kan Synge-koret

-risikert livet én gang (da jeg danset i røde pumps oppå barkrakken den gangen da vi feiret Alexander Rybak på Sinus)

-gjort nok et tappert forsøk på å forelske meg i Harry Potter (dessverre, nok en gang, uten hell)

-skiftet bakgrunnsbilde på bloggen

.

.