Vi nærmer oss hverandre i rekordfart.
Og plutselig skjer det.
Du sitter så nært at jeg lett kunne tatt på deg.
Og motsatt.
Vi kjenner hverandre ikke.
Likevel er du så nær at jeg kunne hørt hjerteslagene dine.
Nesten.
Dersom situasjonen hadde vært annerledes.
Jeg kunne kjent lukten av kaffen du drikker, og lest tittelen på boken du leser.
Og sett at øynene dine ikke fulgte bokstavene i boken, men regndråpene på utsiden av vinduet.
Jeg ville sannsynligvis studert ansiktet ditt. Og hendene dine.
Dersom tiden hadde stått helt stille akkurat det øyeblikket.
Da togene våre møttes, og passerte hverandre.
Du er lykkelig uvitende om at jeg tenker slik.
Rettere sagt, at jeg tenkte slik.
Vi beveger oss allerede i rekordfart i motsatte retninger.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Stilig skrevet Anette:)
Har du vært på togtur i helga?
Ei fin uke tel dæ fra mæ:)
Takk, Kate.
Nei, ikke i helga. Men tenkte på det da jeg satt på flytoget inn til Oslo for noen uker siden.
Ha ei fantastisk uke du også!
*klem*
Så fint :-)
Tusen takk for så fin tilbakemelding på bloggen min. Du skriver veldig bra selv:)
Legg inn en kommentar