onsdag 24. februar 2010

Jeg var et smuglyttende barn

Jeg kom til å tenke på en episode fra da jeg var liten. Fire år kanskje. Mamma hadde gjester, og jeg satt på stuegulvet et lite stykke unna. Jeg elsket å sitte sånn og leke. Og smuglytte. Ofte gjorde jeg meg opp egne meninger rundt temaene de voksne diskuterte, men det var det ingen som fikk vite noe om. (Selv en fireåring skjønner at når man smuglytter blander man seg ikke inn. Det vil nødvendigvis føre til at man avslører seg selv.)

Så hørte jeg mamma si: "Da jeg var barn, elsket jeg å sitte slik på gulvet å late som om jeg lekte, mens jeg egentlig fulgte med på alt det de voksne sa."

Jeg smilte helt usynlig inni meg, og lekte videre.

Ingen kommentarer: