Sitater fra Hundremeterskogen..

"La oss gå og hilse på alle sammen," sa Brumm, "for hvis man har spasert i vinden mil efter mil, og man plutselig kommer inn i stua til en eller annen og denne en eller annen sier:" 'God dag, Brumm! Du kommer akkurat i riktig tid til en liten munnfull', og det virkelig stemmer, da er det hva jeg vil kalle en Hyggelig Dag."

Han var av den slags tigergutter som alltid kom en i forveien
når man skulle vise ham veien til et eller annet sted,
og var helt ute av syne når man til slutt kom fram til stedet og
sa stolt "Nå er vi her!"

Plutselig stanset Ole Brumm og pekte forskrekket framfor seg:
"Se!", ropte han.
"Hva er det!", sa Nasse Nøff og hoppet i været,
og for å vise at han ikke hadde hoppet fordi han var redd
fortsatte han å hoppe to, tre ganger til, som om han drev med gymnastikk.

Nøff gikk forsiktig nærmere Brumm bakfra.
"Brumm", hvisket han"
Ja, Nøff", sa Brumm
"Ingenting", sa Nøff og tok labben hans.
"Jeg ville bare være ganske sikker på at du var her."

"Jeg hadde bygget meg et lite hus borte ved den vesle skogen min. Det var et ganske alminnelig hus av stokker satt opp i en spiss."
"Det høres spennende ut," sa Kristoffer Robin.
"Det virkelig spennende er dette," sa Tussi. "Da jeg gikk hjemmefra i dag morges, så var huset der. Da jeg kom tilbake, så var det der ikke. Kort og godt: slett ikke. Det var jo bare huset til Tussi, men det er jo likevel litt underlig."

Nøff mente at de burde ha en Grunn for å gå og hilse på alle sammen, som for eksempel å lete etter Lillebill eller Orkanisere en Eksposisjon. Så hvis Brumm kanskje kunne finne på noe?
Det kunne han. "Vi går fordi det er torsdag," sa Brumm. "Vi vil gå og ønske dem en Riktig Gledelig Torsdag. Kom, Nøff!"