lørdag 13. februar 2010
´Dekktekktimen´ og grandiosa
Hver gang jeg hører kjenningsmelodien til Poirot, blir jeg grepet av akutt nostalgi. Tankene løper tilbake til dengang da man fortsatt var litt for liten til å se ´dekktekktimen´ på fredagskveldene, men fikk lov til å være oppe lenge nok likevel. Fra mitt lille gjemmested bak mamma og pappa, en pute og et stykke pizza grandiosa, kunne jeg høre... nettopp denne musikken..
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar