Vims og vennene hans.

Start spreadin' the news..

2011-02-06T00:59:00.003+01:00

Jeg har visst det kjempelenge allerede. Men tenker det er påtide å begynne å skryte litt snart. For påskerferien legges til New York i år. 12 dager og 11 netter in the city that never sleeps.
Jeg gleder meg.

2010-12-25T13:00:00.003+01:00

De voksnes fest.

Hva var det som foregikk
på de voksnes fest?

For timer siden var du sendt
inn i søvnen.
Forsvarlig innpakket
i dyne, godnattkyss og aftenbønn.
Og de trodde du sov.
(Barn sover så lett!)
Men du lå med øyne
som morild i mørket;

Du lå med ører åpne som konkylier.
Du lå i en våkenhet, stillere enn søvn
og lyttet...

Fra stuen nedenunder
steg det latter opp.
Som bobler fra et havdyp,
steg og brast
mot ditt vannspeil av lysvåken taushet
Fra dypet der nede
klinket og sang det.

Surret det gåtefullt
likesom fra kvernen
som maler på havsens bunn!

Hva var de voksnes fest?
Hva var det for et fjernt og forbudt konkyliedyp av et eventyr
som alltid begynte å tone
efter leggetid for barn?

Det måtte være de stores
havmørke hemmelighet.
Selve den
som gjorde dem til voksne
veldige vesner,
med allvitende øyne
og havfruesmil...

Der lå du
i barnets forsmedelige fangedrakt,
buksebjørnen.
(Du skal sove nu! Sove!)
Det drømte i morilden:
"Når blir jeg stor?
Når får jeg vite det?"
Og det svarte en dønning av sort, vill sorg:
"Å det er lenge til!
Lenge til! Lenge til!"

....

Din fangetid er endt.
Du er selv kommet ned i stuen,
og ingen dikterer deg lenger din leggetid.
Nu klinger din egen stemme i selskapet
("skål, mine venner!")
opp mot et lyttende barneværelse.
Nu vet du hva som skjer
på de voksnes fest.
Nu vet du at havets hemmelige verden
ikke er vunnet, men tapt.

Det var ikke de der nede som levet
i det du hørte fra dypet dengang.

I deg var festen. Konkylien. Og havfruen.
Og i deg var kvernen
som maler på havsens bunn!

Andre Bjerke.

Du ser meg for første gang..

2010-09-19T18:48:00.001+02:00

Tror du.

Vi befinner oss tilfeldigvis samtidig på et tilfeldig sted.
Blikkene våre møtes et brøkdel av et sekund. Og med en strekkodelesers presisjon har vi allerede registrert at vi ikke kjenner hverandre, og vi oppfører oss deretter; Som statister i hverandres hverdagsliv.

Dvs, jeg bare later som.
Det du ikke vet er at jeg husker deg godt.

Nå:
Du er en flott ung mann på kanskje 17 eller 18 år.
Tøff. Kjekk. Moteriktig. Høy. Mørk.

Jeg er minst 12 år eldre enn deg.
Du legger selvfølgelig ikke merke til meg.
Hvorfor skulle du det?

Men som sagt.
Jeg husker deg godt.
Uten at du vet det har du en helt spesiell plass i hjertet mitt.

Da:
Du var en solbrun guttunge på ca 4 år. Kanskje fem.
Store brune øyne, mørke krøller, og is og sand i hele ansiktet.
Glad. Du var uten tvil den søteste av dem alle.

Jeg var butikkdamen.

Jeg stod og ryddet i en hylle da du kom farende mot meg, med et ansikt som lyste opp, herfra til evigheten.
Du stanset rett foran meg, smilte lurt og sa, på en smågutts vis:
"Duu.. du e så søt i ansiktet ditt!", før du hastet videre og ut i sommeren igjen.

DU sa det. Til MEG.
Det skulle vært omvendt.
Og du kan tro det smeltet en lei og sliten butikkdames hjerte.

Derfor kommer jeg alltid til å huske deg.

Nærhet.

2010-05-09T17:23:00.006+02:00

Vi nærmer oss hverandre i rekordfart.

Og plutselig skjer det.
Du sitter så nært at jeg lett kunne tatt på deg.
Og motsatt.

Vi kjenner hverandre ikke.
Likevel er du så nær at jeg kunne hørt hjerteslagene dine.
Nesten.
Dersom situasjonen hadde vært annerledes.

Jeg kunne kjent lukten av kaffen du drikker, og lest tittelen på boken du leser.
Og sett at øynene dine ikke fulgte bokstavene i boken, men regndråpene på utsiden av vinduet.
Jeg ville sannsynligvis studert ansiktet ditt. Og hendene dine.

Dersom tiden hadde stått helt stille akkurat det øyeblikket.
Da togene våre møttes, og passerte hverandre.

Du er lykkelig uvitende om at jeg tenker slik.
Rettere sagt, at jeg tenkte slik.
Vi beveger oss allerede i rekordfart i motsatte retninger.

"Lilla vackra människa. Nu ska blodet flyta!"

2010-04-04T00:05:00.004+02:00

Det kunne vært hentet ut av en hvilken som helst påskegrøsser. Men sitatet er hentet fra denne fantastiske filmen.

-Hit med lite farligheter!

Iskalde grøss fra virkeligheten

2010-03-21T19:54:00.013+01:00

Denne historien er ikke bare basért på en sann historie. Det ER en sann historie. Jeg har opplevet den selv. (Før du leser videre bør du nok sette deg.)

Klar..?
Ok. Dette er historien:

For noen år siden jobbet jeg på Gran Canaria.

Mens jeg var der, snakket jeg med utallige turister. De fleste samtalene var hyggelige, men mange delte også velvillig av sine uhyggelige opplevelser. Skrekkhistoriene var mange. Noen hadde blitt frastjålet alt av verdisaker fra hotellrommene sine, mens de selv lå i samme rom og sov! Andre hadde hadde opplevd å bli truet med kniv og andre våpen i forbindelse med innbrudd og tyveri.

Skrekk og gru.
Dette var noe jeg tenkte mye på. Spesielt den første tiden. Jeg bodde selv på hotell. For tenk om noen brøt seg inn hos MEG? Hvem skulle isåfall høre meg og komme meg til unnsetning hvis jeg ropte? Hva kunne jeg evt slå med? Eller kaste på tyven? Kanskje jeg heller skulle gjemme meg under senga? (Jeg hadde ingen våpen. Det nærmeste jeg kom pepperspray, var hårsprayen. Men den stod som regel på badet.)

Hotellrommet mitt hadde to inngangsdører; én dør fra balkongen, og én fra korridoren. Jeg var svært påpasselig med og alltid låse disse. Selv når jeg var hjemme. Mest påpasselig var jeg likevel med balkongdøren. Dersom man evt skulle ha planer om å bryte seg inn hos meg-bank-i-bordet, var det ingen problem å ta seg opp til verandaen min fra gaten. (Det var ikke akkurat 5-stjerners jeg bodde på.)

Da det hadde gått ca to måneder, og jeg fortsatt ikke hadde blitt utsatt for verre ting enn solbrenthet, tenkte jeg mindre og mindre på at noe slikt skulle skje meg. Helt til...

..jeg våknet av en lyd!
Det var midt på natten, det var mørkt, og jeg var helt alene.
Et sekund lå jeg våken og lyttet litt. Jeg kunne umulig ha hørt riktig..?

Men joda, det var noen der ute. På MIN veranda!
Den eller de som var der ute ville tydeligvis inn, og de hadde ikke tenkt å spørre meg om lov først. Jeg hørte at de fiklet med låsen til verandadøren. Alt skjedde så fort, så jeg rakk faktisk ikke å bli redd. Men jeg husker at jeg tenkte: Å gud, nå skjer det!! Nå skjer det MEG!! Nå kommer de å tar meg!

Fra mørket i soverommet hørte jeg så at låsen gav etter, og døren gikk opp. Overraskende nok, og fullstendig fra ingensteder, fosset det over meg et ENORMT sinne.

Som en illsint furie slang jeg lakenet rundt meg, og trampet målrettet ut i stuen. Akkurat tidsnok til å registrere en mannsskikkelse påvei inn verandadøren. Og jeg BRØLER. (Nå husker jeg ikke lengre om det var spanske, norske eller engelske ord som ramlet ut av meg), men budskapet var enstydig og ganske enkelt: KOM DEG UT!!

Ingen tvil om at jeg sannsynligvis sjokkskadet mannen for resten av livet den natten. For jeg må ha vært et forferdelig syn der jeg kom farende, ikledd hvitt laken, svart bustete hår og gammel, sort mascara rundt begge øynene. Som en god blanding av spøkelse, trollunge og the grudge-barnet.

Han var kommet en meter eller to inn på stuen, men rygget med hendene i været da han så meg. Og smatt lynkjapt ut igjen, samme vei som han hadde kommet.

Nå; LÅSE!
Jeg skalv fryktelig på hendene, og det virket som årevis før nøkkelen endelig vred seg om, og døren gikk i lås. Resten av natten lå jeg våken, temmelig traumatisert, og tenkte "tenk hvis"-tanker.

Neste dag gikk jeg ned i resepsjonen for å fortelle ledelsen der om min skrekkopplevelse. Mannen i resepsjonen så forskrekket på meg, før han sa: -Var det deg?! Vi beklager så fryktelig mye! En av våre ansatte skulle ut og skifte en lyspære inatt på et rom vi trodde var tomt, men han kom likblek tilbake og fortalte at rommet ikke var helt tomt likevel. Han sa ikke så mye, annet enn at han var kjempelei seg for det som hadde skjedd.

Jeg tror ikke jeg sa noe til svar. Jeg vet ikke engang om jeg pustet eller blunket en eneste gang påvei tilbake til rommet mitt. Skuffet, men lettet. Lettet, men fryktelig skuffet. Jeg hadde akkurat blitt snytt for en ekstremt god røverhistorie. Med meg selv i hovedrollen som heltinnen, Wonder Woman, virkelighetens Pippi Langstrømpe, you name it.

Jeg bestemte meg for å ALDRI fortelle det til noen.

"Du e som vannet i fontena mi"

2010-03-20T23:04:00.006+01:00

Noen ganger er det teksten som virkelig gjør at du elsker en sang. Andre ganger er det nettopp teksten som ødelegger den. Dersom man synger på engelsk, eller et annet språk, kan man komme unna med ganske mye.

Jeg har valgt å oversette en sang som høres riktig så poetisk og flott ut på sitt opprinnelige språk, mens den på norsk ikke engang tar seg LITT ut. For ikke å snakke om hvor pinlig den høres ut på bodøsk:

Du e.
Som et løfte, e du.

Du e som en sommermorra

Som et smil, e du, e du

Sånn, sånn e du

All mi førrventning e du

Du e som freskt regn i hendern mine

Som liten kuling e du, e du

Sånn, sånn e du

Du e

som vannet i fontena mi

Du e

ilden i bålet mitt

Nokka sånt e du

Nokka sånt som ilden i peisen min

Nokka sånt e du

Som hveten i brødet mitt

nokka sånt e du.

Du e som diktet mitt

Som en gitar i natta

Hele horisonten min e du, e du

Sånn, sånn e du

Du e

som vannet i fontena mi.

Du e

ilden i bålet mitt.

Nokka sånt e du.

Nokka sånt e du
Som hveten i brødet mitt
Nokka sånt e du
Nokka sånt e du

osv

...og ikke et øye er tørt.
For dem som evt klør seg i hodet og lurer på hvilket litterært genistrek av en sang dette er; Svaret får du her:

Fremført av spanske Mocedades, vinneren av melodi grand prix i 1973.
Jeg elsker den!
Den er som vannet i fontena mi.
Og ilden i peisen min.

Hva! Går du med trusa ytterst..?!

2010-03-14T13:22:00.026+01:00

Sist fredag var jeg på Fauske en snartur.
Jeg tok toget dit.

Når man tar tog er man offisielt på reise. (Jeg har det ihvertfall slik.) Vi var ikke kommet ut av byen engang før jeg begynte å se meg rundt og peke og si typiske turist-ting som "Oi, SE!! Så rart det treet der var da?! / Haha! Jøss, har de grønne søppeldunker her? Veldig spesielt!/ Det er så fint på landet. Jeg vil at barna mine skal vokse opp i slike omgivelser!"
Da hadde toget akkurat passert Jensvoll.

Det ble en meget fin togtur.
Jeg føler på sett og vis at jeg underveis knyttet usynlige, men gjensidig sterke bånd til mine medpassasjerer. Fra turisthjerte til turisthjerte; Gjennom hver eneste tunnel, og hver eneste lille sving eller lange strekning, reiste vi sammen.

Brått tok det slutt.
Etter ca 40 minutters reisetid er man vel fremme på O´Fauske.

At avstanden er kort hjemmefra, betyr ikke at jeg reiser dit mer enn kanskje to ganger iløpet av en tiårsperiode likevel. Jeg er oftere i Beijing kan man si. Eller i USA. (Nei, det siste var løgn. Jeg har aldri vært i USA. (Det første var forsåvidt også en slags løgn. Ettersom jeg bare har vært i Kina én gang.))
Min turistiske overbegeistring og innlevelse tok derfor ikke slutt etter å ha ankommet destinasjon Fauske. Tvert imot.

For eksempel elsker jeg å se på folk og studere livet på det nye stedet når jeg er ute og reiser. På Fauske gjorde jeg selvsagt intet unntak. Dvs. det var ikke så mye folk i gaten, men de tre-fire personene som var der, dem så vi på. Jeg smilte til dem. Det er helt normalt å nikke og smile til folk man ikke kjenner når man er på ferie. "Folk er så hyggelige her! Syns ikke du?" (Jeg snakker med Monica, som jeg reiser med. Hun kommer fra Straumen, og er verdensvant. På Fauske er hun lommekjent.)

Påstanden kommer jeg med etter å ha ført en samtale med en innfødt. Jeg stod i en lokal kiosk og skulle ta ut penger.

Jeg: "Kan jeg få ut 200kr i tillegg? Vi skal på konsert skjønner du."
Kioskmannen: "Tja, det kommer litt an på.. Har du vært snill i år?"
Jeg: "Såklart!"
Kioskmannen: "Så da er det ok at jeg ringer Nissen og dobbeltsjekker altså..?
Jeg: "Greit. Det skal du bare gjøre. Nissen og jeg har alltid hatt et godt forhold og vi har ingenting uoppgjort."

Jeg fikk ut penger. Og kioskmannen og jeg sa hadet.

Jeg sa til Monica: "Det er så flott når man befinner seg på et sted hvor man ikke kjenner noen, og ingen kjenner deg. Man kan liksom komme unna med hva som helst, uten at noen ser rart på deg. Jeg kunne garantert gått rundt med trusa ytterst uten at noen hjemme fikk vite om det!"

(Forøvrig en særdeles befriende tanke.)

Inne på senteret ble jeg brått revet ut av min turisttilværelse. Jeg gikk rett på naboen! "Nei, gud, hva i alledager gjør DU her?! Snakk om sammentreff! Også HER av alle steder, in the middle of nowhere."

Hun ble visst like overrasket som meg: "Jah. Hvem skulle trodd. Men si meg, Vims, hvorfor i allverden går du rundt med trusa YTTERST!?"

Vet du når noen tenker på deg..?

2010-03-13T14:32:00.007+01:00

Tidligere idag satt jeg og spilte piano.
Jeg gjør ofte det.
Det er min form for meditasjon.

Plutselig kjente jeg at det luktet middag.
Merkelig.
Jeg hadde akkurat hengt opp klær, så i leiligheten min luktet det i utgangspunktet svakt av vaskepulver. (Jeg kan ikke skryte av å ha middagslukt i leiligheten min. Det er flere uker siden jeg laget middag hjemme.) Jeg luktet likevel på klærne mine. Gud forby at det lukter middag av dem. Det gjorde det heller ikke. Jeg åpnet et vindu, men utenfor luktet det bare friskt av (altfor mye) snø.

Så ble lukten bare borte, og jeg fortsatte og spille.

Et lite minutt senere ringte telefonen.
Det var min tante.
Hun som flyttet til andre siden av byen for ca 2 måneder siden, men som jeg enda ikke har besøkt. Det begynner absolutt og bli på tide.

"Hei! Sover du?"
"Nei. Jeg spiller piano."
"Ok. Jeg står og lager middag. Har du lyst å komme og spise sammen med oss i 4-tiden?"

Jeg takket ja.

Nok en 27.februar i glemmeboken?

2010-02-27T13:27:00.020+01:00

Jeg har levd i snart 30 år. På disse snart 30 årene har jeg opplevd snart 29stk 27.februarer.
Jeg husker ikke de 28 første.

Dagen har aldri utmerket seg på noen måte. Det er ikke jul. Eller påske. Ihvertfall ikke 17.mai. Og langt unna sommer. Ingen jeg kjenner har bursdag denne dagen. Jeg tror ikke engang jeg kjenner noen som kjenner noen som har bursdag. Hvis jeg i det minste hadde skrevet en 27.februardagbok, skulle jeg hentet den frem nå. Og sett tilbake på hva jeg gjorde 27.februar 1987 f.eks. Eller 27.februar 2004. Alt ettersom.

Jeg velger og gå nettets vei, for å se om det kanskje kan hjelpe meg å huske noe.
Ifølge wikipedia har det skjedd tre minneverdige hendelser den 27.februar etter 1981. (Min første opplevde 27.februar var i 1981. Denne dagen året før, lå jeg i min mors mage. Det vet jeg altså med sikkerhet.)

De tre tingene er som følger:
1991: Den amerikanske presidenten George H. W. Bush erklærer at «Kuwait er befridd».
1994: Vinter-OL på Lillehammer avsluttes.
1999: Olusegun Obasanjo blir Nigerias første valgte president siden 1983.

Jeg er skuffet.
Ikke fordi Kuwait er befridd eller at Nigeria fikk sin første president siden 1983. Mer fordi det virker som om 27.februar generelt sett har gått i alles glemmebøker.

Samtidig gleder jeg meg over at jeg i fremtiden kan si med stolthet i stemmen: "Joda, 27.februar 2010 husker jeg kjempegodt. Det var den dagen jeg støvsuget, spiste havregrøt, leste aviser, drakk kaffe, hørte på radio og skrev blogginnlegg om mitt nærmest ikke-eksisterende forhold til 27.februar."

(Jeg googlet "27.februar",og fikk treff på bl.a dette bildet.

Det er en helt vilkårlig mann ved navn Roald, som med sikkerhet kan si at han isbadet den 27.februar 2006. Hjertet mitt gleder seg.)

Jeg var et smuglyttende barn

2010-02-24T20:53:00.006+01:00

Jeg kom til å tenke på en episode fra da jeg var liten. Fire år kanskje. Mamma hadde gjester, og jeg satt på stuegulvet et lite stykke unna. Jeg elsket å sitte sånn og leke. Og smuglytte. Ofte gjorde jeg meg opp egne meninger rundt temaene de voksne diskuterte, men det var det ingen som fikk vite noe om. (Selv en fireåring skjønner at når man smuglytter blander man seg ikke inn. Det vil nødvendigvis føre til at man avslører seg selv.)

Så hørte jeg mamma si: "Da jeg var barn, elsket jeg å sitte slik på gulvet å late som om jeg lekte, mens jeg egentlig fulgte med på alt det de voksne sa."

Jeg smilte helt usynlig inni meg, og lekte videre.

2010-02-23T19:02:00.003+01:00

Se min kjole

den er søt som sukker

Alt hva jeg eier

det er søtt som den

Det er fordi jeg

elsker alt det søte

Og fordi en bamsemums

er min venn

Som om det var igår

2010-02-21T11:37:00.004+01:00

Idag er det nøyaktig 8 år siden jeg mistet en av mine nærmeste venninner. Hun døde brått og helt uventet av noe så, i utgangspuntet, ufarlig som kyssesyken. Jeg savner henne, og tenker enda at det er uvirkelig og uvanlig at hun ikke finnes mer.

Den dagen, for 8 år siden, var det vinter-OL på tv. Akkurat som nå. Jeg var ikke spesielt interessert i sendingene den gangen heller, men husker det svært godt likevel. I en tilstand av sjokk og vantro, og grepet av panikk, ble jeg sittende fullstendig handlingslammet og se på curling. Lenge. Dette var mitt aller første møte med curling. Det ble hardt og brutalt, og fryktelig skremmende. Døden var i hver eneste stein, og i hver eneste kostebevegelse.

Idag, 8 år senere, spiser jeg frokost, drikker kaffe og ser OL-sendingen fra Vancouver. Curling er ikke skremmende mer, selv om minnene er sterke. Ikveld skal vi møtes for å tenne lys på graven. Etterpå skal vi hjem til moren hennes og spise vafler og drikke té. Det er en fin tradisjon som jeg er sikker på at hun ville likt.

Aldri. (Kolbein Falkeid.)

Så lenge
fikk livet aldri tråkke rundt øynene dine
at det laget seg stier der.

Aldri
streket vinden opp linjer
når den øvet seg i skjønnskrift på pannen din.

Håret hang høyt og langt
en blank stjernenatt.
Aldri skjerpet alderen deg sølv.

Oss skyver årene videre, jager på.
Du hviler
på mjuk, eviggrønn ungdom
i veikanten og bortenfor
verdensrommet.

Hvil i fred, Sigrid.
Evig ung. Evig vakker.

Minus 4 på begge øynene

2010-02-18T22:10:00.001+01:00

Det er i en tilstand av voksende desperasjon fordi man nettopp har tatt av seg de gamle linsene sine og kastet dem, uten og finne frem et nytt par, og man fomlende og febrilsk leter etter brillene sine uten å finne dem heller, at man innser at man ikke bare er litt svaksynt, men faktisk nesten helt blind.

´Dekktekktimen´ og grandiosa

2010-02-13T19:59:00.001+01:00

Hver gang jeg hører kjenningsmelodien til Poirot, blir jeg grepet av akutt nostalgi. Tankene løper tilbake til dengang da man fortsatt var litt for liten til å se ´dekktekktimen´ på fredagskveldene, men fikk lov til å være oppe lenge nok likevel. Fra mitt lille gjemmested bak mamma og pappa, en pute og et stykke pizza grandiosa, kunne jeg høre... nettopp denne musikken..

Mumsemassakeren

2010-02-07T21:05:00.000+01:00

Jeg fant akkurat en hodeløs liten sjokoladebjørn i posen med Bamsemums! Uten at jeg på noen som helst måte kan erindre hvordan, eller når hendelsen kan ha funnet sted, må jeg nok likevel innse at det er jeg selv som står bak mumsemassakeren.

(Jeg heter Vims. Jeg biter hodet av bamsemums, og legger dem tilbake i posen igjen.)

Evolusjonsteori; fra tangsprell til fedrekvotedebattant.

2010-02-04T23:35:00.002+01:00

Jeg har sett likestillingsdebattprogram på tv.

Det er nok usaklig av meg og le. Men jeg kom til å tenke på tangsprellen, som for 20 millioner år siden krøp opp på land for å bli til den o´mandige menneskehannen. Dengang så den neppe for seg at den skulle ende opp på nrk en torsdagskveld for å debattere for eller mot 14 ukers fedrekvote.

Kjære forhistoriske tangsprell, full av forventning til hvor evolusjonen skulle bringe deg; du har min dypeste medfølelse.

Takk, jeg ER brannsikret.

2010-02-03T22:35:00.002+01:00

Tidligere idag ringte det på døren. Jeg åpnet. Utenfor sto en kjekk gutt på ca 19 og et halvt år.
Han sa: "Hei! Jeg går rundt og snakker om brannsikring åsånn.."
Før han får sagt mer, sa jeg: "Ånei! Jeg er IKKE interessert!"
Så lukket og låste jeg døren på en tilgjort streng måte.

Vel inne tenkte jeg: "Jo, altså, det vil si, jeg er jo interessert. Jeg ER brannsikret! Brannalarmen min hyler bare jeg koker et egg! Hører du?!"

Jeg løp ikke etter han og sa det. Selv om jeg hadde fryktelig lyst.

Det er godt med alt som er gjort.

2010-01-20T23:01:00.001+01:00

Det faktum at det idag er akkurat én måned siden sist jeg skrev et innlegg her, tenker jeg er en perfekt unnskyldning for å skrive noe igjen.

Sånn...
der var dét unnagjort.

Håndveskekaoskontroll

2009-12-20T11:43:00.008+01:00

Vis meg din håndveske, og jeg skal si deg hvem du er..

Jeg har nettopp ryddet i min egen håndveske.
Dette er hva jeg fant:
1 program for julekonserten til MIX-koret
2 esker med fargeblyanter
2 nesesprayer
1 mobil
1 billett til FavorittMix
1 speil
1 gult refleksbånd
5 ibux
1 par briller
1 par hansker
2 brett halstabletter
2 kinobilletter til Avatar
1 digitalkamera
1 håndkrem
1 hvitt refleksbånd
1 hårspray
1 stor blyantspisser m/beholder
1 kam
1 eske Frisk
1 markeringstusj
1 hårklipe
1 parfymeprøve
1 drops
1 kajal
1 låsespray til bilen
1 juleutgave av Quizzekampen
1 pk tyggis
1 viskelær
1 neglelakk
7 tamponger
1 kvittering fra Musikkverket
4 hårnåler
1 sånn som man påfører øyenskygge med (Hva heter det?)
5 lipglosser
7 lipsyler
1 lokk (uvisst til hva)
1 godterijuletre fra Ahlgrens
4 hårstrikk
2 uleselige lapper
1 lommebok..

..som igjen inneholder:
1 julehuskeliste
9 hårnåler
1 bonuskort fra Nemes Frisør
1 Nikitakort
1 reiseforsikringskort
1 utklippet avisartikkel
1 Visakort
1 spillekort fra Norsk Tipping
1 leiefilmkort fra Scene1
1 Unique Mind-sertifikat
1 ferdigutfylt Extra-kupong
1 sertifikat
1 lånekort fra Bodø Bibliotek
1 bankkort
1 Røde Kors MasterCard
3 femtilapper
1 hundrelapp
1 mindre lommebok med rosa sløyfe på..

..som igjen inneholder:
4 kronestykker
3 femkroninger
1 tikroning
1 tjuekroning

Julehjerte

2009-12-19T11:01:00.001+01:00

Det nærmer seg med stormskritt. Og jeg gleder meg sånn! Det aller beste er at jeg har vært mistenksomt tidlig ute med juleforberedelsene i år, så jeg kjenner ikke et eneste lite snev av julestress i hjertet. Bare fred og ro og god gammeldags julestemning.

Lucia

2009-12-13T08:50:00.005+01:00

Jeg har vært på Luciakonsert. Det er så flott! Og rørende. Jeg måtte flere ganger ta meg selv i å ikke hikste høylytt.. Takk luciakoret og Gro Bergrabb for en ubeskrivelig stemningsfylt start på dagen.

Svart senker natten seg
i stall og stuer.
Solen har gått sin vei,
skyggene truer.
Inn i vårt mørke hus
stiger med tente lys
Santa Lucia, Santa Lucia.

Natten er mørk og stum.
Med ett det suser
i alle tyste rom
som vinger bruser.
Se, på vår terskel står
hvitkledd med lys i hår
Santa Lucia, Santa Lucia.

"Mørket skal flykte snart
fra jordens daler."
Slik hun et underfullt
ord til oss taler.
Dagen skal atter ny
stige av røde sky -
Santa Lucia, Santa Lucia.

Monday, monday. So good to me.

2009-12-06T19:08:00.018+01:00

Åj! Hva skjedde med 5.desember egentlig..?

Bortsett fra at jeg svakt kan erindre at jeg fikk en kingsizeboks C-vitaminer i adventskalenderen, så er hele dagen allerede forsvunnet inn i glemselen. Derfor, nok om den!

Idag er det 2.søndag i advent. Og jeg kan likegjerne si det med én gang; Jeg elsker denne dagen! Jeg er sågodt som kvitt H1N1 og alt som ligner, og jeg er bare få timer unna å kunne gå på jobb igjen! Og quiz. Og å treffe folk. Jeg skal uuuut!!!! Som jeg gleder meg! Man blir tussete i hjernen av å sitte inne en hel uke, uten å ha særlig annet enn facebook-kontakt med omverdenen.

Jeg startet dagen idag med et herlig lite maraton av Teodor & Elis julekalender på YouTube. Fantastisk! Som barn elsket jeg dette programmet, men jeg husket virkelig ikke at Teodor var så morsom?!

Ellers har jeg fått laget ferdig julegave til mine besteforeldre; En fotobok med minner fra da vi feiret min farmors 80-årsdag på Lovund i sommer. Phu.. så var dét ute av verden.

Flittig-Lise som jeg er har jeg også fått vasket klær idag. Og spilt masse piano. O´lykke! Jeg øver meg på Beethovens Måneskinnsonate, men fordi jeg ikke leser noter tar det ganske lang tid. (Takk til alle som legger ut lærevideoer på YouTube!) Det minner meg forøvrig på at et aldri så lite luksusproblem har oppstått; Siden sist jul har jeg kjøpt piano. Og i min lille leilighet har jeg ikke plass til både juletre, piano og kjøkkenbord. Én av tingene må ut. Det hersker imidlertid ingen som helst tvil om at kjøkkenbordet taper kampen og må flytte ut i boden i julen.. Muligens til skrekk og stor ergelse for naboer med god hørsel.

Heldigvis er dette min blog, og her spiller jeg hva jeg vil.

Og nå er det plutselig enda kortere tid igjen til mandag.

Hurra, og takk for idag!

I wanna do bad things with you.

2009-12-04T22:36:00.015+01:00

Jaja, hva er vel julebord uansett? Det blir nok langdrygt og håpløst kjedelig og.... aldeles fantastisk! *sukk* Selv skal jeg bare sitte hjemme på gulvet og sortere linser i den ene kurven, og aske i den andre..
(og hvem vet? Kanskje kommer prinsen ridende forbi huset mitt og lurer på om det er jeg som har mistet en liten gullforgylt sko..? Isåfall skal jeg svare ja. Og så skal vi ri inn i horisonten på hver vår hvite hest. Siden lever vi lykkelig alle våre dager...)

Det er fredag, og dagen for julebord. Men kun for dem som ikke hoster og fryser og fortsatt har litt influensa igjen i kroppen. Hvordan takler man en slik skjebne da? Etter litt overveielse frem og tilbake valgte jeg å ta den voksne avgjørelsen om å ha det hyggelig likevel. Så mens mine flotte kollegaer is having a bless på Gamle Salten, holder Sookie og Bill meg med selskap. Vi arrangerer et aldri så lite True blood-maraton. Hva skal man med ribbe og nisse og rødvin og surkål da..?

(Hadde det vært opp til meg, ville jeg naturligvis valgt et annet stillbilde for denne youtube-videoen. Uansett, enjoy!)

~~I wanna do bad things with you!~~

Sleeping "beauty" har svineinfluensa

2009-12-03T20:36:00.001+01:00

Idag har jeg stortsett hatt litt slik:

Sett bort fra å sove, så har jeg gjort fint lite.
Hvor blir 4.desember av tro..?

Jeg sprer snørr, men hygger meg.

2009-12-02T19:31:00.006+01:00

I utgangspuntet har denne andre dagen i desember vært helt lik den første. Jeg hoster og nyser og har vært hjemme fra jobb. Men er på bedringens vei nå. Jeg føler det på meg.

Når man er syk og hjemme helt alene (kanskje fordi man tilfeldigvis bor helt alene), og ønsker å oppleve noe hyggelig, nytter det ikke å sette seg ned å vente på at noe hyggelig skal ramle ned i hodet på seg. Man må arrangere det selv. Selvsagt er det begrenset hvor mye energi man orker å investere i et slikt prosjekt. Spesielt hvis man er slapp og har feber og sprer snørr i tide og utide. For mitt vedkommede falt valget på å lese litt mer i én av de ca 20 bøkene jeg leser for tiden, "Drømmehjerte" av Cecilia Samartin. Den er nyyydelig. Samtidig spiste jeg pepperkakehjerter og mandariner, og hørte på "Tour de Force" med Ole Edvard Antonsen, ispedd litt julemusikk.

Hva mer kan en snørrete sjel ønske seg? (Annet enn kleenex da..)
Takk for idag.

En sølvfarget frontrutebeskyttende sak bak luke nummer 1.

2009-12-01T15:23:00.003+01:00

Denne første dagen i desember i år har jeg så langt fylt med fred og fordragelighet. Og snytepapir, halstabletter, havresaft og té med honning. (Jeg glemte visst å banke tre ganger i bordet etter gjentatte ganger å ha påstått for mine kollegaer at "Neida, jeg blir aaaaaldri syk. Influensa..? Pøh!") Jaja, nå lar jeg ibux, nesespray og tamiflu gjøre jobben sin, så kan jeg kose meg med andre ting.

Som for eksempel å begynne og skrive litt. Jeg har en plan om å skrive ned hyggelige ting jeg opplever hver dag frem til jul.

Og idag føles som en fin dag å starte dette prosjektet på; Så... av hyggelige opplevelser vil jeg idag spesielt trekke frem adventspakkekalenderen min mor har laget til meg. Jeg tenker at jeg er fryktelig bortskjemt, og hun sier "Når jeg får barnebarn slutter jeg å lage kalender til deg." (Jeg velger å ikke la det stresse meg.) Idag fikk jeg en slik sølv/alluminiumsfarget frontrutebeskyttende sak til bilen min. Tenk at min mor har kjøpt og pakket inn dette. Til meg! Så snart jeg er feber- og hostefri skal jeg ut å prøve dette nye hjelpemiddelet, som forhåpentligvis vil gjøre det å koste av bilen etter plutselig snøfall iløpet av natten, til en mye enklere og langt hyggeligere affære.

(For ordens skyld: Bildet under er bare et illustrasjonsfoto. Jeg har stjålet det helt selv fra et nettsted. Det var altså ikke til hensikt å skryte på seg en nyere bil enn Subaru Justy 88-modellen jeg er den heldige eier av. )

Snart advent!

2009-11-17T23:54:00.001+01:00

Bloggen min er klar.
Jeg har vært klar lenge.

"Don´t you cry tonight.."

2009-09-25T00:29:00.002+02:00

Jeg hadde ikke tenkt å gjøre det heller..

Men så kommer et nydelig brev fra en bestevenn, og øynene flyter i tårer likevel.
Jeg har ikke kommet lengre enn halvveis inn på kjøkkenet for å hente tørkerullen, før Spotify vil spille nettopp denne sangen for meg:

Jeg tenker at det styrker teorien min om at ingenting er tilfeldig, og velger å ta oppfordringen fra Guns ´n Roses.

God natt.

Øye for øye. Tann for tann.

2009-09-19T22:40:00.008+02:00

Akkurat nå er det disse overskriftene som pryder forsiden på VG-nett. Det er ikke mye å rope hurra for:
(Overskriftene kunne godt vært enda mindre, men det lot seg dessverre ikke gjøre)

Her ble Linda Chen funnet forbrent!
Rask danse-exit for Anita Valen
Nilsen: -Det flaueste jeg har opplevd! (Aafk-Brann 3-0)
Elev (18) skrev testamente før skoleangrep
Mats Alm siktet for å ha drept kjæresten.
Jeger truffet i hodet av vådeskudd.
Travkusk kastet ut av vogna- alvorlig skadet.
Tagger tatt på fersken- drepte to politimenn.
Bilen knust- krabbet ut på egenhånd
Her rygger tyvene inn i gullsmeden.
Giftdrapsmann på rømmen.
Mistenkt etter "Full City"-havariet.
Kongos president vil lese dom mot nordmenn.
Vil ta opp Krekar-dommen på FN-møte.
Usunne menn lever 10år kortere.
Mann løp fra politiet- ble påkjørt.
-Har ikke drept noen! (Jay Z støtter Kanye West.)
Dødsulykke i Hordaland.
Kritisk skadd i utforkjøring.
513 millioner tapt på to år.
Motorsyklist alvorlig skadd i elgulykke.
Kvinne fra Norge voldtatt på svensk hotell.

Heldigvis er det ÉN gladsak blandt alt det triste.. Denne:

"FIKK SYNET TILBAKE MED TANN I ØYET!"

"Sharron Thornton var blind i ni år. Nå ser hun gjennom en uthullet tann. "

Øynene mine, alle tennene mine og hjertet mitt gleder seg!

Assosiasjonshukommelse, valgkamp på radio, og egg til frokost.

2009-09-13T16:35:00.010+02:00

Jeg har to stekepanner; én helt vanlig og én litt mindre.

Igår stekte jeg egg til frokost; jeg gjør ofte det i helgene. Og som regel benytter jeg meg av den minste stekepannen til eggsteking. Det er akkurat plass til to egg i den, og med tanke på at jeg er av dem som liker knust plomme best, er dette svært praktisk. I den vanlige stekepannen har eggene en tendens til å flyte utover på all plassen de får tildelt. Noe som igjen blir til unødvendig mye bryderi når eggene skal forflyttes fra stekepannen til brødskivene senere. Uansett..

Samtidig som eggene steker er det valgdebatt på radioen. Jeg hører etter med et halvt øre. Men idet jeg deler eggene fra hverandre, (i den litt mindre stekepannen får de alltid perfekt størrelse), oppfatter jeg en stemme i radioen som sier: "Stoltenberg er statsminister for alle norske barn; hvite som mørkhudede." Jeg tenker at det var en fin vinkling. Så går det 2 sekunder, og jeg tenker ikke på det igjen resten av dagen.

Som nevnt tidligere steker jeg ofte egg i helgene. Det ble egg til frokost idag også. Nøyaktig samme prosedyre som igår. Bortsett fra at jeg ikke hører på radio. (Noen ganger, spesielt på søndager, er det godt at det er helt stille.) Idet jeg er iferd med å dele eggene fra hverandre, dukker radiostemmen fra igår opp i hodet mitt igjen. Den sier nøyaktig det samme: "Stoltenberg er statsminister for alle norske barn; hvite som mørkhudede."

Assosiasjonshukommelse er en fin ting.

I gamledager.

2009-08-25T19:14:00.005+02:00

Jeg har en tendens til å se for meg "gamledager", dvs 1800-tallet og deromkring, i sort/hvitt. Jeg ser folk som beveger seg altfor fort og noe hakkete. De snakker uten lyd, er rakryggede, går alltid pent kledd og smiler sjelden. (Hadde jeg ikke visst bedre ville jeg nok tenkt det var fordi tilværelsen deres konstant ble forstyrret av flimmer og skurr.)

Det er urettferdig av meg å tenke slik. Hvordan kan jeg tro noe annet enn at min tippoldemors barndoms skog ikke var like grønn som min? At havet hennes ikke var like blått som mitt? At blomsterkransen i håret hennes ikke var like fargerik som min? Eller at vinterdagene ikke farget kinnene hennes like røde som de farget mine? Nøyaktig denne dagen for 120 år siden tenkte hun sannsynligvis at hun gledet seg over høsten som snart er i anmarsj, og alle de nydelige fargene og luktene som følger med den..

Jeg skammer meg. Og tenker samtidig at mine tippoldebarn om 120 år nok vil tenke at deres tippoldemor levde i en kjedelig, todimensjonal verden. Der hvitt var hvitt, og sort var sort. (Og alle gråtoner innimellom ble til valgflesk for endimensjonale politikere.)

Jeg klandrer dem ikke. Mine tippoldebarn altså. Og tenker at jeg må begynne å tenke annerledes.

Kjære søndag..

2009-08-09T20:54:00.003+02:00

..denne sangen er til deg fra meg og mitt nye kamera med youtube-funksjon.

Hilsen Anette, enda en smule i bakrus etter innflytterfest hos Marthe og Øyvind igår kveld.

Tiden har fløyet..

2009-08-01T20:18:00.015+02:00

Det har gått både vinter, vår og sommer. Og nå er høsten allerede i anmarsj. Det gjør meg ingenting; jeg elsker høsten..

Forrige gang skrev jeg liste over nyttårsforsettene mine. For eksempel var punkt én å flytte microbølgeovnen ned fra kjøleskapet sånnat jeg skulle slippe å stå på tå for å hente ned varm suppe og andre varme ting som kan søle. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg i det heletatt lager meg nyttårsforsetter; ..microbølgeovnen står fortsatt oppå kjøleskapet. Og den har visst heller ingen umiddelbare planer om å flytte ned.

Siden sist har jeg derimot:

-strikket en knøttliten kjole som muligens Barbie ville passet dersom hun trakk inn magen

-byttet jobb

-gått Silvakurs med Deborah Borgen fra Åndenes Makt

-sett en kjendis (som forøvrig var Trond Giske, under åpningen av musikkfestuka)

-feiret nyttår

-vært på Keiservarden 13 ganger (men ikke igår, sammen med 4999 andre publikummere og Katie Melua. Vi ble allesammen flyttet inn i Nordlandshallen pga vær og vind.)

-kjøpt digitalt piano

-spist påskegodteri på Givær

-innsett at drømmeprinsen lar vente på seg

-sett en lundefugl

-hjulpet Marthe med å flytte for ca 14.gang

-bøyd en spiseskje kun ved hjelp av tankekraft

-tatt en hel bildeserie med bare oransje ting, og en annen kun med motiver som begynner på B.

-blitt 29 år

-vært på 70-tallsparty på en cruisebåt påvei til Kiel

-vært i 11 bursdager, én konfirmasjon og én begravelse

-tatt bilde av Trond Giske

-feiret norsk MGP-seier på Sinus i røde pumps, fullstendig dekket av glitterspray fra topp til tå

-funnet store mengder popcorn i BH´n etter diverse kinobesøk

-pyntet julitre og laget julipynt sammen med kollegaer for å sprite opp en arbeidsplass sterkt rammet av sommerferieavvikling

-sørget over Michael Jackson sammen med hele resten av verden

-kjøpt bok på sørsamisk (den inneholder heldigvis mange bilder og lite tekst)

-sunget sanger jeg ikke kan i kulturhuset sammen med alle andre medlemmer av Alle Kan Synge-koret

-risikert livet én gang (da jeg danset i røde pumps oppå barkrakken den gangen da vi feiret Alexander Rybak på Sinus)

-gjort nok et tappert forsøk på å forelske meg i Harry Potter (dessverre, nok en gang, uten hell)

-skiftet bakgrunnsbilde på bloggen

Nyttårsforsetter..

2008-12-29T23:53:00.024+01:00

"..fordi alt forsetter som før. Også etter nyttår."

Likevel vil jeg gjøre et forsøk på å skrive en liten liste over hva jeg forventer (og ikke forventer) av megselv i det nye året. Altså, uten på noen som helst måte å love verken meg selv eller andre noe som helst, så ser jeg for meg at jeg i 2009 skal:

1. ..flytte microbølgeovnen ned fra kjøleskapet, sånnat jeg når opp til maten min uten å måtte stå på tå. (Det er som kjent livsfarlig å hente ned en skål varm suppe over hodet på seg selv i tåstående tilstand.)

2. ..ta ned juletreet i rimelig tid.

3. ..gjøre minst en ting hver måned som jeg aldri har gjort før. (Lage brunsaus fra grunnen av f.eks. Eller gå på kino alene. (Her kunne det også stått hoppe i fallskjerm eller farge håret blondt, men det er virkelig ikke noe jeg forventer av megselv.))

4. ..ikke bli fornærmet av småting. (Som f.eks at jeg taper i TP, eller oppdager at noen (les: jeg selv) har spist opp all isen min.)

5. ..ikke gå med kaninører på festival. (Det er SÅ 2008.)

6. ..lese flere bøker.

7. ..reise mer.

8. ..drømme mindre. (Og heller leve ut drømmene mine.)

9. ..male nye bilder til den kjedelige kjøkkenveggen.

10. ..bruke mer penger og spare mindre.

11. ..forsette å glede meg over småting. (Som for eksempel at det var is igjen i fryseren likevel.)

12. ..smile til speilbildet mitt hver morgen. (Kan hende smiler det tilbake.)

13. ..ikke ha dårlig samvittighet om jeg dropper en fjelltur eller tre, og heller ser på tv og spiser masse godteri.

14. ..se Mamma Mia minst 50 ganger til.

15. ..lære meg å spille gitar

16. ..forsette å gråte til klissete filmer, gode bøker eller søte reklamer på tv

17. ..møte mannen i mitt liv. (Med Askepott friskt i minne, har jeg høye forventninger til nettopp dette.)

18. ..slutte å grise med knekkebrød og popcorn o.l. i fylla. (Det føles ikke bra å sove i knekkebrødsmuler.)

19. ..planlegge mindre og ta ting mer som de kommer.

20. ..slutte å skrive lange lister over ting som sannsynligvis ikke interesserer så mange andre enn muligens meg selv.

GODT NYTTÅR!!

Jeg skal bare...

2008-12-22T19:42:00.007+01:00

Hvordan kan det ha seg at det tar timesvis (noen ganger dagevis) å rydde og vaske min lille leilighet på bare 50kvm? Ved nærmere ettertanke tror jeg at jeg har funnet årsaken. Jeg hadde planlagt lenge at jeg skulle bruke ettermiddagen og kvelden idag til å vaske rundt. Jeg holder som regel det jeg lover, og følgende hendelser finner sted etter kl 17.30 denne ettermiddagen:

Jeg henter bøtte og grønnsåpevann. (Enn så lenge går alt etter planen.)
Så tenker jeg at det sikkert hadde vært lurt å starte med å sette på en maskin med sengetøy først. Det støver jo endel.
Som tenkt, så gjort.
Når jeg først er så godt igang kan jeg likegjerne legge på nytt sengetøy også.
Det er alltid hyggelig å finne den store boksen med gamle brev øverst i samme skap som sengetøyet.
ÅJ! Og der er de gamle dagbøkene jeg skrev som hyperforelsket 12-åring. (Jeg skal bare snike litt.)
Så pinlig! Nå MÅ jeg bare ringe Linda å høre om hun husker den historien med Christoffer og det brevet den gangen.
Det gjør hun, og vi ler av oss selv og så dumme vi var.
Og hun forteller at barna vokser, at hun har handlet ferdig alle julegavene og at hun gleder seg til å komme hjem til jul. Da skal vi ha det fint, og mimre om gamle dager. Det begynner å bli lenge siden nå.
Jeg forteller at jeg vasker leiligheten. Og hun syns jeg er kjempeflink, og sier at hun egentlig skulle gjort det samme selv.
Vi sier hadet.
Så legger jeg nytt sengetøy på sengen og jeg føler meg flittig.
I mellomtiden har grønnsåpevannet i bøtten blitt kaldt, så jeg fyller i nytt.
Men hvor hadde jeg vaskehansker igjen?
Jeg finner dem i langskapet på kjøkkenet, i hyllen under fotoapparatet.
Haha, tok jeg noen morsomme bilder på julebordet tro??
Jeg finner mange.
Like greit at jeg legger dem inn på pc´n med en gang, sånnat jeg slipper så mye rot med familiejulebilder og julebordbilder om hverandre senere.
(Er det noen på facebook tro?? Og har noen klart dagens quiz?)
Jeg slår av pc´n, og på tv´n. Skal bare se hva tv2-nyhetene sier.
Det er bare reklamepause enda, så jeg tenker at jeg likegjerne kan rydde i bladene mine på hylla under stuebordet imens.
Var det DER den neglelakken lå..?! Den har jeg lett etter lenge.
Jeg lakker neglene og ser nyheter.
Neglene tørker, og jeg hører at maskinen med sengetøy har vasket seg ferdig.
"Så gjør vi så når vi henger opp vårt tøy. Henger opp vårt tøy. Henger opp vårt tøy.."
Lurer forresten på hvor alle de gode gamle julecd´ene mine er?
De er så gode å vaske til. Spesielt like før jul.
Jeg finner dem. Etter en herlig skattejakt i cd-samlingen min. (Jeg har mye god musikk!)
For tredje gang fyller jeg nytt vann i vaskebøtta.
Jeg kan nesten alle julesangene utenat merker jeg, og synger med for full hals.
Stativet med alt sengetøyet står på badet. Det tørker fortest der.
Da kan jeg likegjerne vente med å vaske badet til imorgen. Så får jeg lagt det tørre sengetøyet i skapet igjen først, og det blir god plass på badet.
Jeg går ut i kjøkkenet med bøtta.
Oppvaskmaskinen har vært ferdig lenge.
Jeg setter de rene koppene i skapet, og fyller maskinen med koppene som har stått på benken en stund.
Jeg vasker over benken og kjøkkengulvet.
Så flittig jeg er!
Men SÅ mye gjort iløpet av en kveld er det ikke rart jeg er trøtt.
Jeg vasker heller stuen i samme slengen som badet imorgen.
Dusje og pusse tenner nå.
Åh, så godt det er å legge seg i nytt sengetøy!
Jeg ER virkelig flittig..

Sitater fra Hundremeterskogen..

2008-12-14T23:25:00.007+01:00

"La oss gå og hilse på alle sammen," sa Brumm, "for hvis man har spasert i vinden mil efter mil, og man plutselig kommer inn i stua til en eller annen og denne en eller annen sier:" 'God dag, Brumm! Du kommer akkurat i riktig tid til en liten munnfull', og det virkelig stemmer, da er det hva jeg vil kalle en Hyggelig Dag."

Han var av den slags tigergutter som alltid kom en i forveien
når man skulle vise ham veien til et eller annet sted,
og var helt ute av syne når man til slutt kom fram til stedet og
sa stolt "Nå er vi her!"

Plutselig stanset Ole Brumm og pekte forskrekket framfor seg:
"Se!", ropte han.
"Hva er det!", sa Nasse Nøff og hoppet i været,
og for å vise at han ikke hadde hoppet fordi han var redd
fortsatte han å hoppe to, tre ganger til, som om han drev med gymnastikk.

Nøff gikk forsiktig nærmere Brumm bakfra.
"Brumm", hvisket han"
Ja, Nøff", sa Brumm
"Ingenting", sa Nøff og tok labben hans.
"Jeg ville bare være ganske sikker på at du var her."

"Jeg hadde bygget meg et lite hus borte ved den vesle skogen min. Det var et ganske alminnelig hus av stokker satt opp i en spiss."
"Det høres spennende ut," sa Kristoffer Robin.
"Det virkelig spennende er dette," sa Tussi. "Da jeg gikk hjemmefra i dag morges, så var huset der. Da jeg kom tilbake, så var det der ikke. Kort og godt: slett ikke. Det var jo bare huset til Tussi, men det er jo likevel litt underlig."

Nøff mente at de burde ha en Grunn for å gå og hilse på alle sammen, som for eksempel å lete etter Lillebill eller Orkanisere en Eksposisjon. Så hvis Brumm kanskje kunne finne på noe?
Det kunne han. "Vi går fordi det er torsdag," sa Brumm. "Vi vil gå og ønske dem en Riktig Gledelig Torsdag. Kom, Nøff!"

Vims og bildene..

2008-12-14T14:57:00.005+01:00

Hva skal så dette aller første bloginnlegget mitt handle om tro?

Amatørmessig nok har jeg valgt å bruke det til mest bilder..

..og minst blog.

Tankene kommer jeg nok sterkt tilbake til etterhvert..