Nok en 27.februar i glemmeboken?

Jeg har levd i snart 30 år. På disse snart 30 årene har jeg opplevd snart 29stk 27.februarer.
Jeg husker ikke de 28 første.

Dagen har aldri utmerket seg på noen måte. Det er ikke jul. Eller påske. Ihvertfall ikke 17.mai. Og langt unna sommer. Ingen jeg kjenner har bursdag denne dagen. Jeg tror ikke engang jeg kjenner noen som kjenner noen som har bursdag.  Hvis jeg i det minste hadde skrevet en 27.februardagbok, skulle jeg hentet den frem nå. Og sett tilbake på hva jeg gjorde 27.februar 1987 f.eks. Eller 27.februar 2004. Alt ettersom.

Jeg velger og gå nettets vei, for å se om det kanskje kan hjelpe meg å huske noe.
Ifølge wikipedia har det skjedd tre minneverdige hendelser den 27.februar etter 1981. (Min første opplevde 27.februar var i 1981. Denne dagen året før, lå jeg i min mors mage. Det vet jeg altså med sikkerhet.)

De tre tingene er som følger:
 1991: Den amerikanske presidenten George H. W. Bush erklærer at «Kuwait er befridd».
1994: Vinter-OL på Lillehammer avsluttes.
1999: Olusegun Obasanjo blir Nigerias første valgte president siden 1983.

Jeg er skuffet. 
Ikke fordi Kuwait er befridd eller at Nigeria fikk sin første president siden 1983. Mer fordi det virker som om 27.februar generelt sett har gått i alles glemmebøker.


Samtidig gleder jeg meg over at jeg i fremtiden kan si med stolthet i stemmen:   "Joda, 27.februar 2010 husker jeg kjempegodt. Det var den dagen jeg støvsuget, spiste havregrøt, leste aviser, drakk kaffe, hørte på radio og skrev blogginnlegg om mitt nærmest ikke-eksisterende forhold til 27.februar."

 

(Jeg googlet "27.februar",og fikk treff på bl.a dette bildet. 

Det er en helt vilkårlig mann ved navn Roald, som med sikkerhet kan si at han isbadet den 27.februar 2006.  Hjertet mitt gleder seg.)

Jeg var et smuglyttende barn

Jeg kom til å tenke på en episode fra da jeg var liten. Fire år kanskje. Mamma hadde gjester, og jeg satt på stuegulvet et lite stykke unna. Jeg elsket å sitte sånn og leke. Og smuglytte. Ofte gjorde jeg meg opp egne meninger rundt temaene de voksne diskuterte, men det var det ingen som fikk vite noe om. (Selv en fireåring skjønner at når man smuglytter blander man seg ikke inn. Det vil nødvendigvis føre til at man avslører seg selv.)

Så hørte jeg mamma si: "Da jeg var barn, elsket jeg å sitte slik på gulvet å late som om jeg lekte, mens jeg egentlig fulgte med på alt det de voksne sa."

Jeg smilte helt usynlig inni meg, og lekte videre.

Se min kjole

den er søt som sukker

Alt hva jeg eier

det er søtt som den

Det er fordi jeg 

elsker alt det søte

Og fordi en bamsemums

er min venn

Som om det var igår

Idag er det nøyaktig 8 år siden jeg mistet en av mine nærmeste venninner. Hun døde brått og helt uventet av noe så, i utgangspuntet, ufarlig som kyssesyken. Jeg savner henne, og tenker enda at det er uvirkelig og uvanlig at hun ikke finnes mer.

Den dagen, for 8 år siden, var det vinter-OL på tv. Akkurat som nå. Jeg var ikke spesielt interessert i sendingene den gangen heller, men husker det svært godt likevel. I en tilstand av sjokk og vantro, og grepet av panikk, ble jeg sittende fullstendig handlingslammet og se på curling. Lenge. Dette var mitt aller første møte med curling. Det ble hardt og brutalt, og fryktelig skremmende. Døden var i hver eneste stein, og i hver eneste kostebevegelse.

Idag, 8 år senere, spiser jeg frokost, drikker kaffe og ser OL-sendingen fra Vancouver. Curling er ikke skremmende mer, selv om minnene er sterke. Ikveld skal vi møtes for å tenne lys på graven. Etterpå skal vi hjem til moren hennes og spise vafler og drikke té. Det er en fin tradisjon som jeg er sikker på at hun ville likt.




Aldri.  (Kolbein Falkeid.)

Så lenge
fikk livet aldri tråkke rundt øynene dine
at det laget seg stier der.

Aldri
streket vinden opp linjer
når den øvet seg i skjønnskrift på pannen din.

Håret hang høyt og langt
en blank stjernenatt.
Aldri skjerpet alderen deg sølv.

Oss skyver årene videre, jager på.
Du hviler
på mjuk, eviggrønn ungdom
i veikanten og bortenfor
verdensrommet.

Hvil i fred, Sigrid.
Evig ung. Evig vakker.

Minus 4 på begge øynene

Det er i en tilstand av voksende desperasjon fordi man nettopp har tatt av seg de gamle linsene sine og kastet dem, uten og finne frem et nytt par, og man fomlende og febrilsk leter etter brillene sine uten å finne dem heller, at man innser at man ikke bare er litt svaksynt, men faktisk nesten helt blind.

´Dekktekktimen´ og grandiosa

Hver gang jeg hører kjenningsmelodien til Poirot, blir jeg grepet av akutt nostalgi. Tankene løper tilbake til dengang da man fortsatt var litt for liten til å se ´dekktekktimen´ på fredagskveldene, men fikk lov til å være oppe lenge nok likevel. Fra mitt lille gjemmested bak mamma og pappa, en pute og et stykke pizza grandiosa, kunne jeg høre... nettopp denne musikken..

Mumsemassakeren

Jeg fant akkurat en hodeløs liten sjokoladebjørn i posen med Bamsemums! Uten at jeg på noen som helst måte kan erindre hvordan, eller når hendelsen kan ha funnet sted, må jeg nok likevel innse at det er jeg selv som står bak mumsemassakeren.

(Jeg heter Vims. Jeg biter hodet av bamsemums, og legger dem tilbake i posen igjen.)

Evolusjonsteori; fra tangsprell til fedrekvotedebattant.

Jeg har sett likestillingsdebattprogram på tv.

Det er nok usaklig av meg og le. Men jeg kom til å tenke på tangsprellen, som for 20 millioner år siden krøp opp på land for å bli til den o´mandige menneskehannen. Dengang så den neppe for seg at den skulle ende opp på nrk en torsdagskveld for å debattere for eller mot 14 ukers fedrekvote.

Kjære forhistoriske tangsprell, full av forventning til hvor evolusjonen skulle bringe deg; du har min dypeste medfølelse.

Takk, jeg ER brannsikret.

Tidligere idag ringte det på døren. Jeg åpnet. Utenfor sto en kjekk gutt på ca 19 og et halvt år.
 Han sa: "Hei! Jeg går rundt og snakker om brannsikring åsånn.."
Før han får sagt mer, sa jeg: "Ånei! Jeg er IKKE interessert!"
Så lukket og låste jeg døren på en tilgjort streng måte.

Vel inne tenkte jeg: "Jo, altså, det vil si, jeg er jo interessert. Jeg ER brannsikret! Brannalarmen min hyler bare jeg koker et egg! Hører du?!"

Jeg løp ikke etter han og sa det. Selv om jeg hadde fryktelig lyst.